torsdag 24. januar 2013

Polletten har kankskje ramla ned!

Endelig! Nå virker det som om polletten har ramla ned hos den svarte. Ikke det at jeg tror alt er på plass, men det er mulig å nå inn i hodet og samarbeide. Først var han og gikk tur med far og vi møttes ved en barnehage i nærheten. Ludwig var rimelig heit i toppen da vi møttes og jeg tenkte: "Er det mulig å trene denne hunden nå?" Joda, med litt lek var vi plutselig et team - en deilig følelse!

Å bruke barnehageområdet til trening når hunden er ferdigluftet kan vel ikke være galt??? Selvsagt er det ikke snakk om å bruke den som luftegård, men et slikt inngjerdet område er ideelt. Jeg kan ha løs hund uten å være redd for at han skal stikke av. Godt lys hele tida er heller ikke noen ulempe. Tror nok vi kommer til å snike oss inn der flere ganger.

Jeg har kommet dit at jeg kjenner at jeg trenger mengdetrening på lineføringa. Det er en vrien øvelse og består av så mange deler. Ei stund nå har jeg jobba med høyrevendinger. Det er ikke dumt å konsentrere seg om ett og ett moment, nå syns jeg han er mye mer med meg når vi jobber.

Stå under marsj har jeg nevnt før. Jeg har sett på den som "en umulig oppgave" fordi jeg aldri har fått den til. Vi er på tur mot målet med god hjelp fra mine treningskompiser! Vi prøvde oss på hele øvelsen i dag og det gikk bra!

Nytt miljø og med publikum (husfar) prøvde vi hele programmet gjennom i dag. I går tok vi deler av det. Selvsagt fikk vi ikke gjort fellesdekk, men enkeltdekk. Medbragt matte gjorde at det ikke ble alt for kaldt for den forholdsvis nytrimmede hunden. Han lå pal! Ingen antydning til å reise seg. De som kjenner oss vet at så ikke alltid har vært tilfelle...... Håpet mitt er da at han også kan gjøre en bra figur når vi kommer sammen med andre hundedyr!

Nå gleder jeg meg til å møte treningsgruppa igjen på mandag. Drømmen er at ikke polletten har forsvunnet igjen............




onsdag 23. januar 2013

Programtrening.....

Endelig er temperaturen så høy at det går an å oppholde seg utendørs mer enn til og fra bilen. Det vil også si at hundetrening kan gjennomføres utomhus - en herlig følelse. Iveren tok omtrent overhånd i Kroppanmarka i kveld, så store deler av LP1-øvelsene ble prøvd.

Etter litt ekstra fokus på lineføring, med forsterkninger, gjorde den svarte en ganske bra figur. Han er litt skvetten når det er mørkt, men rista det av seg etter hvert og fikk riktigere fokus. Det er lenge siden (mer enn ei uke) vi har trent med hopphinderet, så nå var det på tide. Det er tydelig at det at momentene  også må modnes så jeg tydelig i dag. Om jeg plasserte ham helt på skjeve ift hinderet og virkelig la opp til at han kunne gjøre feil, så tenkte han ikke tanken på annet enn å komme over hinderet FØR  han fikk belønningen. ARTIG!

Nå kjenner jeg på at jeg virkelig gleder meg til å konkurrere igjen! Ikke at jeg er klar i dag, men "debuten" kommer stadig nærmere. Vi må i hvert fall bli bedre på lineføring og få dreis på fellesdekk. Akkurat FELLESDEKK er en liten utfordring for en hannhund på 15 mnd, med livet foran seg. Den utfordringen må vi ha spesielt fokus på når vi har muligheten sammen med andre hunder. Heldigvis har vi den muligheten både i ridehallen og i treningshelgene! Vi ser fram til det ",)

søndag 20. januar 2013

Prosjekt "Fremadsending"

Nå har formen kommet seg betraktelig og godt er det. Det har likevel vært en del momenttrening innendørs den siste tida. Avstandskommando (sitt/dekk) går meget bra! Yogamatte var tingen...

Med mulighet for å trene i dagslys, pluss at jeg hadde gått til anskaffelse av "lysestake" og kjegler, er det bare å gå i gang med øvelsen "Fremadsending". Målet er at dyret på kommando skal gå fram dit jeg vender meg. Det ligger MYE arbeid bak denne  øvelsen og vi er bare så vidt i gang.

Etter å ha ligget syk er det
viktig å kle seg godt....
Her er det godbit på "lysestaken" -  i går var den synlig.
I dag var den i skjul
Det å få ham til å forstå at han skal fram i den retningen magen min peker, er jammen ikke helt enkelt. Vi jobba hardt med det i dag, det virka som det begynner å synke inn. Synd det er noen dager til jeg får trent i dagslys igjen, men jeg håper han har lagret det han har gjort...

Heldigvis er Ludwig en hund det er lett å belønne; han elsker godbiter og sier aldri nei til lek. Ser nå at det er er til stor hjelp! I dag var vi helt alene på banen, minimalt med forstyrrelser. Greit det, når det er nyinnlæring vi driver med. Det ble en del intervalltrening på HF i og med at jeg skal være så rask jeg kan for å komme fram til til lysestaken for å leke/belønne. En riesenschnauzer er rask!! Jeg løp det jeg hadde i dag og pusten holdt heldigvis bra.

En stk lekevillig riesen!
Etter noen runder med denne treningen avsluttet vi dagens økt med litt apporttrening. Ludwig er blitt kjempeflink på å bære, men har ikke helt apportkommandoen inne. Det går imidlertid framover!

Helt til slutt var det innkalling - uten innkallingen(?!). Jo, Jeg starter øvelsen med å ha hunden i utgangsposisjon. Ber ham sitte og går 10-15 meter fra ham. Når jeg snur meg gjentar jeg sitt (for å være sikker på at han blir sittende). Etter en liten stund går jeg bare tilbake til ham og avslutter hele greia. Målet er selvsagt at han ikke alltid skal bli kalt inn når vi gjør denne øvelsen. Resultatet kan være at jeg får en hund som aldri starter før kommando på innkalling. Hadde vært deilig å være 100% trygg på det!

Etter denne flotte runden på den avsidesliggende fotballbanen ventet kjæresten på oss med varm bil. Turen gikk til byen og kaffe. Etter det fulgte en herlig tur på deler av "Hjertepromenaden". Ludwig fikk øvd på ikke-møte med hunder og heller-ikke-møte joggere og barnevogner. Han begynner å bli flink, syns vi. Ikke så lett når man har en særdeles nysgjerrig riesenschnauzer som knapt har begynt å oppleve verden!


tirsdag 15. januar 2013

HF i dårlig form vs. "tenåring" med masse energi

Ja, hva gjør man når hundefører ikke er i slag, det er 14 blå ut, kjæresten er på korøvelse og Ludwig er i storslag????? Jo, da må man finne på noe.

Etter en fantastisk middag med fersk torsk, lever og rogn ble sofaen inntatt.


For oss som elsker fisk er dette noe av det beste!
Et forsøk på å ha en liten siesta ble ikke populær for den svarte. Det ble en tur i buret sammen med et griseøre. Litt klaging, men så skjønte han at mor og far trengte en lur. Det skal sies at han hadde fått en halv times tur FØR middagen ble inntatt, så fysiske behov var ivaretatt.

Da far hadde dratt prøvde jeg å ligge litt til. Feberen har inntatt kroppen, men hvem kan bry seg om slikt? Ikke en riesen på 15 måneder i hvert fall. De 14 blå frister ikke, men han trenger noe å bryne seg på. Stua ble ryddet på få strakser, det ble jammen god plass til å trene litt. Vi har masse å ta av mtp momenter. Ludwig var topp motivert og etter hvert som tida gikk "forsvant" feberen også. Pussig...

Avstandskommando fikk vi drilla litt. Jeg leter etter ei matte som hindrer at bakbeina glir unna når det lange spetakkelet prøver å holde dem i ro. (Tips mottas med takk). Stå under marsj ble jobbet litt med - det går faktisk framover! Den øvelsen jeg har som den desidert verste er i ferd med å bli ok! Grunnen til det? Jo, gode treningskompiser som kommer med tips og råd - ingen nevnt, ingen glemt!

For en ekvipasje som ikke har debutert i LP1 virker det kanskje litt "hårete"  å begynne på "neseprøven" allerede. Ikke nødvendigvis! Neseprøvepinne fikk vi stjålet i helga (!) og utmerket fellesinstruksjon før vi gav oss på søndag gjorde at Ludwig allerede syns pinnen er ganske kul. Han leker og leverer, mor er himmelfallen over at han ikke tygger på den. Leverer mot godbit, holder fast når han får beskjed om det. ARTIG!!!!!! I dag gjemte jeg til og med pinnen i stua og han fant den - flere ganger!

Her øver vi på å bli stående
Trene i stua er i trygge omgivelser. Man må ha forstyrrelser også for å bli bedre. I dag hadde vi forstyrrelser så det holdt: Ut i naturen med kåring av Norges mest trofaste dyr!!! Kråker, svaner, bevere og ulv i 40" var virkelig forstyrrelse i dag. Jeg er kjempefornøyd med dagens økt!

Sist helg var jeg én av mange ekvipasjer som tilbragte tida på Flå samfunnshus på Ler for lydighetstrening. Igjen er jeg overveldet av takknemlighet for all den kompetansen jeg får ta del i og tilegne meg i løpet av ei slik helg. Vi trenger alt vi kan få når en riesenschnauzerhann skal oppdras! Framgangen er synlig, i hvert fall om jeg skal tro på dem som ser oss i aksjon. en kan jo ikke bli annet enn motivert av slikt!

De lange bakbeina er ikke
alltid lett å stokke.....
Nå skal vi ta en liten luftetur, selv om gradene på minussida er mange. Høres forhåpentligvis igjen snart!

torsdag 3. januar 2013

Vi er difinitivt i gang!

Godt nytt hundeår til alle!

Jula 2012 ble brukt til masse kos, god mat og litt småpuss på noen få lydighetsøvelser. Ellers har vi ligget på lading.

Gulvkos sammen med en god venn!
I dag var det "torsdagsklubb" i ridehallen på Bratsberg. Vi er så heldige å få være med i en fantstisk treningsgjeng. Ikke bare må vi være fokuserte på hva vi gjør med egen hund, vi må også observere og gi tilbakemelding til andre ekvipasjer. Den som tror at man bare lærer ved å trene egen hund, tar man styggelig feil. Det ligger enormt mye læring i å se hva andre gjør riktig og feil.

Alle måtte gå gjennom hele eller deler av det programmet vi har som mål i løpet av kommende sesong eller seinere. For vår del var det øvelsene i LP1. Målet vårt er å starte på konkurranse i løpet av 2013. Uææææææh!

Jeg har hatt en hund som har entret ridehallen HVER GANG med halen høyt hevet, stram line og gjerne et bjeff eller fem! Og en eier som har vært en smule stresset pga det. Forrige gang klarte HF endelig å senke skuldrene og bare slappe av. Det hjalp! I dag kom vi sammen inn, Ludwig var litt ivrig, men hadde faktisk tid til å se på meg og jeg fikk kontakt med ham.

Tilbakemeldingene fra de som observerte oss var at han tidvis gikk meget bra, det så til og med pent ut. Selvsagt faller han ut innimellom, men nå er det mulig å få ham på nett igjen. Det var straks verre før.....

Nå vet vi at vi er på rett vei, at det er mulig å få til en samarbeidende ekvipasje. Ikke at jeg sier at vi kan leke oss til det, det kommer til å bli mye jobb. Å være under Ellinors vinge gjør at jeg er sikker på at vi skal klare det. Neste helg er det første "hundehelg" av fire denne våren. Vi er innstilt på at disse helgene, i kombinasjon med torsdagsklubben skal gjøre oss godt rustet.

Vi gleder oss til å fortsette!!!