Snart jul!

I dag har vi hatt en skikkelig plussdag. Med det mener jeg at jeg har fått trimma og trent Ludwig og selvsagt at det har gått bra. At jeg i tillegg har vært hos frisøren gjør dagen enda bedre. Resten av dagens innlegg er for spesielt interesserte......

Hva har vi trent på? Jo, det å stoppe mens han er i bevegelse og faktisk bli stående. Jeg kaller på ham og når han er på tur til meg later jeg som jeg kaster yndlingsballen og han "fryser" tvert! Jeg var litt redd for at jeg hadde glemt å holde igjen og kastet ballen for fort, men Ludwigsen stod som en påle til jeg hadde rost ham og han hadde kjent godt på det å stå stille. Heldigvis!!! Så blir det å få koblet det sammen med å gå ved fot og stoppe på kommando. Man må da ha litt å jobbe med framover....

Tidligere har jeg snakka om at vi jobber med "hold fast" for å gjøre den så bra som mulig. Det neste skrittet var å ha gjenstand i munnen og bevege seg UTEN at han slapp den. I starten var det et umulig prosjekt! Han klarte ikke å flytte på beina. Til jeg fikk et meget godt tips; å ta med apportgjenstanden på tur og bare putte den i munnen på ham. Og SIM SALA BIM kunne han det! Nå er vi kommet videre til momentet "gripe". Det vil si at han skal strekke seg etter gjenstanden og ville gripe den. Vi nærmer oss stadig øvelsen APPORT. Hurra!!!

Hopp over hinder var siste punkt på programmet i dag. (Vi jobba ikke med alt dette i ett!) Nå tror jeg at han har skjønt at han uansett MÅ over hinderet for å få belønningen. Vi har kjøpt en ny Pipeball. Han er tullete etter den! Kjempeartig å jobbe med dyret i dag. Gleder meg til neste gang jeg får muligheten!!!

"Hold fast" en fredagskveld

En kjenning snakket her om dagen på facebook om at hun var kjempefornøyd med at hunden ikke rørte på bakbeina ved endring av stilling fra feks "stå" til "sitt". Ikke alle kommentarene på innlegget gav inntrykk av at folk skjønte  hvilket arbeid som ligger bak en slik prestasjon.

Jeg må si jeg skjønner det MEGET godt. Vi jobber også med dette, men har på langt nær kommet like langt, men vi er på vei! Øvelsen apport er det som har fått meg til å arbeide med museskritt, dvs bygge stein på stein for å få et solid fundament. Fra å ikke ville holde fast i det hele tatt, har den svarte nå skjønt at det faktisk går an å holde fast det mor har bedt ham om å holde og SAMTIDIG røre på alle fire føttene!!! Det    høres simpelt ut, men spør meg, det trenger det absolutt IKKE være.   "Hold fast"-kommandoen virker bra nå. Vi er nå i gang med neste punkt på stigen; "gripe etter". (Ja, her går det saaakte). Det han da skal gjøre er å ville gripe etter apportgjenstanden. Jeg holder ham i halsbåndet og han må strekke seg etter gjenstanden og aktivt gripe den.

Jeg syns dette ser pent ut!

Ludwig er fokusert og ivrig. 

Hunden er vel å regne som en kjøtteter, men i dag var det båter av klementin som var belønninga. Han gjør omtrent hva som helst for en slik båt. 

Dette sier NKK om øvelsen (LPII):

Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre kommanderer fø-
reren hunden til å bli og kaster apporten minst 10 meter. På ny ordre skal føreren
kommandere hunden til å apportere. På ny ordre gir føreren hunden kommando om
å avlevere apporten. Føreren kan benytte sin egen apport av tre.
Dommeranvisning: Starter hunden før apporten har landet underkjennes øvelsen.
Starter hunden etter at apporten har landet og før kommando er gitt, gis ikke høyere karakter enn 7. Slipper hunden apporten ved fører uten å ta den opp igjen, gis
ikke høyere karakter enn 7. Slipper/mister hunden apporten 3 ganger, underkjennes
øvelsen. Når det gjelder tygging på apportbukken, må det være avgjørende for karaktersettingen hvor kraftig hunden tygger. Vedvarende kraftig tygging gir ikke
høyere karakter enn 5

Ser man på dommeranvisningen over, så er det poeng å hente på å lære hunden å holde fast. Selvsagt i tillegg til alt det andre.

Riesenschnauzeren er visstnok kjent for ikke å være noen god apportør, men jeg har flere ganger sett det motsatte. Vi har også planer om å bevise at det går an å gjøre vår riesen til en god henter! Det er risikabelt å offentliggjøre slike tanker, men det forplikter også...... Time will show!!!

Kommentarer mulig

Da har jeg endelig skjønt såpass (med litt hjelp av en god venn) at det går an å endre innstillingene her. Flere har kommentert innholdet på facebook når jeg har lagt ut lenke til denne bloggen, men nå skal det være mulig også å legge til kommentar direkte under innleggene. Kom gjerne med tilbakemeldinger både på form og innhold, jeg er helt nybegynner innen blogging!

Hjemmekontor

Da har undertegnede hjemmekontor (tror det kalles det) i dag. Klassen min har arbeidsuke og er ikke på skolen. I dag var den eneste dagen der jeg kunne sitte i ro hjemme og rette norsktekster fra tentamen. Ellers er jeg også lærer på de andre to trinnene på skolen, dermed må jeg på jobb i morgen og fredag.

Ludwig syns det var høyst merkelig at mor ikke ble borte hele dagen i dag. Han er vant til å ligge i buret sitt og hovedsakelig sove fra vi drar til vi kommer hjem. I dag har han vandret rundt meg og bedt om at noe skulle skje. Ikke så lett å konsentrere seg om retting da......

Slik lå den svarte da jeg våkna etter en liten lur
på den ene sofaen i morges!

Jeg hadde planlagt tur og ei treningsøkt i løpet av formiddagen, så etter hvert ble det dags for det. En liten tur i sneen er alltid godt. Pelsen mellom tærne er fjernet (litt for mye et par plasser, tror jeg), så sneen skal ikke klumpe seg der. Fantastisk å gå tur i dagslys når man stort sett er vant til skumring og mer eller mindre mørke.

Garasjeanlegget er ikke dumt som treningsområde på vinterstid. Med en hund som gjerne stikker av når muligheten byr seg er det å ha mange kvadratmeter alene supert. I dag var det ikke antydning til det heller! Vi jobbet mest med hopp over hinder. Han ser nå ut til å forstå at skal han ha kongen, så MÅ han hoppe og hinderet. Uansett hvor unødvendig det ser ut for ham. For å bevisstgjøre ham har jeg plassert kongen i alle mulige vinkler ift hinderet og ham. Vi må selvsagt videreutvikle dette enda mer, men er godt i gang. 

Etter en liten pause var det lineføring som stod for tur. Her går det også riktig vei. Mindre godbit og lengre strekninger med konsentrasjon er nå på blokka. Alt for lett å bruke hjelpemidlene mer enn man trenger dem. 

Aberet med garasjen er at det ikke akkurat er reint der nede. Både hunden og jeg er skitten etter vår runde der. Ja, ja, litt må man ofre. En runde i sneen hjalp da litt.

Oppturer og nedturer

Kan vel ikke snakke om en real nedtur, men treningsøkta i dag var ikke helt på plussida. Det eneste vi fikk vist i dag var en knall dekk! Etter at han hadde snodd seg ut av stryp-halsbåndet, løpt rundt og forstyrret de aller fleste i hallen. Jeg har IKKE innkalling på plass i slike situasjoner (heller), men da jeg endelig tenkte på å  kommandere DEKK, klaska skinnet i bakken! Etter det gikk det bare én vei.

Han var ikke på nett i dag. Jo mer han tok inn det som var rundt oss, desto mer stressa ble mor. Synd at det har sånn virkning på meg, for jeg vil ikke at det skal være slik. For bare tre dager siden var vi overnpå etter å ha jobba godt sammen. Pussig hvor fort det kan snu.....

Dette er det fascinerende med det å jobbe med hund. De er ikke maskiner og vi må få til et samspill med dem for å komme oss framover. Jeg får gjøre som hundene; riste meg og bli ferdig med dagens dårlige opplevelse. Jeg vet at vi skal få til det meste sammen, Ludwig og jeg. I hvert fall skal vi ikke falle for fristelsen å ta kontakt med noen av disse "atferdskonsulentene" som har dukket opp de seinere år. Med lite eller ingen erfaring fra hundehold/-trening, men noen timers kurs og et papir på det - som ikke er mer verd enn papiret det står skrevet på. Nei, man må heller finne tak i noen som faktisk har jobbet med ulike hunder over tid og som selv kan vise til resultater. John W. Henriksen fra Skien Hundeskole har skrevet et bra innlegg i saken, etter MIN mening (Konsulentmafiaen). Gjør deg opp din egen mening!

Ha en fin kveld i kulden - ikke mindre enn ca 20 minus der vi var og trente i dag. Heldigvis fikk vi være innendørs, men de firbeinte i bilene kunne hatt det skikkelig kaldt om eierne ikke tar godt vare på dem. Det gjorde selvfølgelig alle i kveld.

Jeg er heldig, jeg!

Ja, det er sant. Jeg ER heldig!

I dag var det egentrening i ridehallen med de som har meldt seg på dette. Vi ble delt inn i grupper på fire der vi selv skulle avgjøre hvordan det skulle trenes. En smule ærefrykt hos undertegnede da jeg ble plassert sammen med den beste brukshundføreren de to siste årene. Hjelp!

Vet ikke om jeg hadde så mye å tilføre henne, men hun hadde absolutt noe å tilføre meg! Og de to andre i gruppa var også kjempeflinke. Nok en gang fikk jeg bevist at det å se på andre er masse trening. Ikke bare fikk jeg se nye momenter, men de forklarte hele tiden hvorfor de gjorde det eller det. Storartet!

Ludwig har kommet så langt nå at jeg fint kan begynne å stille krav til at han faktisk MÅ følge meg. Selvsagt etterfulgt av "julekveld" når han faktisk gjør det. Vi hadde som mål å jobbe med lineføringa i dag. Det fikk vi gjort til gangs, så nok en gang har jeg fått impulser til videre arbeid. (Den som kunne tatt juleferie NÅ og bare trent hund....) Jeg hadde kanskje ikke klart og holdt meg til korte økter da, så kanskje det er like greit å dukke opp på jobb i morgen lell.

Korte, konsentrerte økter er nok nøkkelen til suksess. Lite tvil om det. Det jeg også opplevde i dag gav meg viktig læring; Alle de tre på gruppa mi brukte MYE tid til lek med hundene sine. Og da mener jeg mye. Alle tre hundene var kjempegiret, men samtidig svært fokuserte på oppgavene. Vi skal ikke være så redde for å leke med dyrene, det skaper mye kontakt og glede i arbeidet. Hunden min er også utrolig glad i lek av mange slag - takk til John som har jobba målrettet med det fra dag én!

Etter en meget kald kveld i og utenfor ridehallen (-14 grader) var det godt å komme hjem til kjæresten som disket opp med havregrøt for å få varmen i kroppen.

Vi gleder oss til torsdag og ny treningskveld. Ikke sant, Ludwig?

Små økter = suksess?

Det har vært stille fra meg noen dager. Ikke fordi jeg ikke har trent, men mer fordi jeg ikke har hatt tid til å skrive. Uka har som vanlig hatt tempo og mye skjer på jobbfronten og innen musikken. Sånn er det før jul, da baller det på seg. Dagen i dag har vært i julegran-tenningens tegn. Ikke mindre enn fem steder var Flatåsen Musikkorps de som spilte "Du grønne glitrende tre" mens lysene ble tent. Ned i -15 grader var kaldt nok for instrumentene våre. Min altsax slutta delvis å fungere etter tredje spilling..... Nok om det.

Denne uka er det avstandskommando som har vært i sentrum. Jeg har tidligere innbilt meg at om hunden la seg ned kjapt og satte seg opp raskt, så var det strålende. (U)Lykkelig uvitende om at HVORDAN hunden legger seg/setter seg opp er avgjørende for hvor bra øvelsen blir etter  hvert. Hm...... Plutselig ble det ikke så enkelt gjennomført som jeg trodde.

Dekk

Sitt opp

Glatt underlag er ikke noe sjakktrekk. Dermed har vi funnet ei matte som gjør susen -  i tillegg til gulvteppet i stua. Fra å være en hund som alltid la seg over på den ene "skinka" er Ludwig nå en hund som faktisk ligger riktig oftere og oftere, og lenger og lenger. Hurra! Jeg tror vi skal få dette til. Jeg har ikke blandet inn "stå" ennå, blir nok enda verre da. Jeg sier som Pippi Langstrømpe: "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert klare!"

Apportøvelsen er også en sak med laaaaaaang vei fram til målet. Vi har lenge jobba med "hold fast" når han sitter. Nå gjør han det også mens han står, og han klarer til og med å sette seg uten at gjenstanden faller ut. Men der stopper det!

Se, han holder fast mens han står!

Han kan sette seg også!

Noen skulle filmet oss i dag da vi prøvde å få dyret til å bevege seg med gjenstanden i munnen. DET var vrient, gitt! Far dyttet mens mor prøvde å unngå at tingen ramla ut. Vi må nok ha flere runder før det sitter.

I morgen er det heldigvis trening i ridehallen med gjengen. Det gledes!

På'n igjen!

Utstillingen i helga er historie og hverdagen er tilbake. Hektisk på jobb og litt sliten på ettermiddagen, men nytter det? Neida! Den svarte må da trenes lell. Jeg ser nå hvor lurt det er å planlegge i detalj hva man skal trene på for hver gang. Og selvsagt klare å holde seg til dette....

Hver øvelse i LP1 har jeg prøvd å dele opp i momenter. Jeg har sikkert misset noen, men tror samtidig jeg har fått med meg mange. Slik har jeg delt opp alle øvelsene; kryssene er hva jeg øver på for hver gang.

3. Lineføring		Utg.posisjon		x
		oppstart		x
		Følge
		Venstrevending		x
		Høyrevending		x
		Holdt
		Helomvending
		Springmarsj til/fra
		Sakte marsj til/fra

I dag trente vi utenfor hos oss i Kroppanmarka. Det er ikke så mye mulighet til å kaste ball her, men vi får det da til. Lever som belønning er han veldig glad i, så treningsøkta ble effektiv og nyttig.

6. Stå under marsj		Utg.posisjon
		Følge
		Stoppe
		Bli stående		x
		Følge HF
		Holdt

Det kommer til å ta lang tid å komme gjennom alle øvelsene, men jeg har tro på å bygge stein på stein. Så får tida vise om vi får det til!

Dogs4All 2012

Da er vi ferdige med Dogs4All 2012. Kanskje Dogs4All for alltid. Syns nok ikke det gav så mye mersmak etter det resultatet vi fikk. Premiegraden vår ble Very Good = Blå sløyfe. De hundene som ble dømt høyere hadde ikke spesielt stri og ganske lang pels. Jeg reagerer på at disse belønnes, men jeg skal ikke gi meg inn i en avlsdiskusjon. Slik skal pelsen være i følge NKK: ".......Stri, hard og tett. Består av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Stri dekkpels som er lang nok til å teste strukturen,......" Les mer her:  Rasebeskrivelse Riesenschnauzer. Jeg vet at Ludwigs pels er slik den skal være. Ja, ja, vi får se hva vi finner på framover. Heldigvis er det mangt annet mor og Ludwig kan gjøre! Nå skal han snarest mulig nappes ned slik at pelsen blir enda striere (for tenk!)

Her er vi inne i ringen på Dogs4All 2012

Bortsett fra selve utstillingsringen var det mye å se inne på Norges Varemesse på Lillestrøm. Masse kjente fra fjern og nær og mange flotte hunder. Penger fikk vi også brukt, måtte jo bl.a. kjøpe inn noen flere tepper. Riesenschnauzeren er nok egentlig blandet med bever, så hvert eneste teppe han har blir spist i småbiter.

Den svarte fikk seg en herlig tur sammen med favoritt-dama si, golden retrieveren Chantie etter utstillinga. De fikk løpt og rast rundt E6 forbi Eidsvoll Verk (det var gjerde mellom oss og veien, og bro over). En ny opplevelse i hundegård med de tre tispene hos familien Aamodt/Gravråk mens vetskapet, mor og far var på julebord i Oslo, gikk selvsagt strålende. Tror vi var mest bekymret, men ble desto mer lettet da han ikke var hysterisk da vi dukka opp kl.2 i natt. På tur hjem fra Eidsvoll Verk måtte vi ha en stopp hos søster Marit med familie på Hamar. "Fetter" Robin er det alltid artig å treffe, så de fikk kost seg litt sammen før vi måtte sette nesa nordover. Ei lang og begivenhetsrik helg er over.

Chantie (golden retriever) og Edda (drever).
To av damene Ludwig fikk kost seg med i helga

"Fetter" Robin (tibetansk terrier)

Uka som kommer blir en kombinasjon av hundetrening og egentrening. Jeg MÅ få tid til å trene meg selv også, ikke bare Ludwig. Visst kan jeg jogge med ham og få trening samtidig (jeg gjør det også), men styrketrening må også til! Sånn er det med den saken ",)

Nå håper vi snart på skikkelig vinter slik at vi kan begynne å gå på ski!!!

Trening i Ridehall

For å slippe unna vær og vind har vi som har meldt oss på mulighet til å trene i en ridehall på Bratsberg. Det er skikkelig luksus for en finnmarking som i sin tid hadde kuldegrense for hundetreningene. I tjue minus ble det litt kaldt for hund og fører, men før det var vi UTE. Litt enklere å trene dekk hvis hunden ikke fryser.....

Mandag kveld var det igjen tid for trening og jeg trodde jeg hadde styr på tida. Neida, greide å være på plass ca 45 min før oppstart. Ja, ja, det ble god tid til ei økt alene før de andre kom. Egentrening er tema på mandagskveldene og jeg har lært at jeg ikke kan ha for høye krav til gutten hva gjelder konsentrasjon. Der overrasker han meg stadig. Forrige mandag var han mer vill enn tam, og det var ikke enkelt å nå inn i knotten. Denne gangen gikk det ganske raskt å få han en smule samarbeidsvillig. Han kommer alltid til å være interessert i andre, men jeg fikk inn noen korte økter mellom andre fokusområder. Man får se det positive som skjer.

Her er Ludwig virkelig der sammen med meg.
En forholdsvis "ny" opplevelse.......

Plan for det man skal trene må man ha, hvis det er seriøs man vil utgi seg for å være. Det er faktisk en ting som gir resultat. Så nå er det under utarbeiding ei treningsdagbok for Ludwig og meg. Det overordnete målet er start i LP1. Det skal ikke gjøres før øvelsene sitter og grunnmomentene er solid på plass. Det går jo hele tida framover, så vi kommer nok mot målet. Noen dager føles det ikke sånn, men det får vi tåle.

Vi øvde kun på "tannvisning", litt stå og oppstarter (dvs akkurat det å starte å gå sammen). Oppstart er ikke helt enkelt og det bør funke. Det var nok for oss og vi lyktes bra.

På tur hjem (litt før tida) fant mor ut at hun skulle se om hun fant en tom kunstgressbane med flomlys. På Risvollan stod det en diger bane helt uten folk. Med gjerde rundt, som gav oss nye muligheter. Vi skulle trene på det å stoppe raskt. Utstyrt med to tennisballer og en del leverbiter lå det an til å bli en vellykket seanse. Ludwig har etter hvert blitt gal etter ball, det overrasket meg litt. Jeg passer på å være et stykke fra, roper på ham og når han er på tur inn later jeg som jeg kaster ballen over hodet på ham. Han bråstopper, og da farer ballen over hodet. Nå har jeg kunnet legge til kommandoen "stå" også, så den delen er på god vei. Hvis vi da får til å stå i ro, så kanskje "helvetes-øvelsen" vår slutter å være nettopp det. Jeg SKAL få til stå under marsj! Og det til 10 i karakter! Hårete mål? Ja, men skal man ikke ha høye mål da?

Vi øver på å holde ulike ting; her en del av en hageslange.

Det er mangt som skal på plass før vi får 10 i "stå under marsj". Så lenge vi syns det er artig å trene, så har vi trua. 

Til helga er det litt annet fokus! Dogs4All på Lillestrøm er destinasjonen for oss og vi har store håp. Men om trua er like god, si det.... Vi skal i alle fall på utstilling med den håpefulle. Torsdag denne uka skal siste finpuss gjøres av oppdretter, Trine Madsen Rånes på Trines Hundesalong . Bedre kan han ikke bli enn det han blir der. Så er det opp til meg å vise ham fram på best mulig måte. Hadde jo vært artig å gjøre det godt på denne utstillinga. Farfaren hans NUCH NV-01 Bergsbakkens Dias klarte det kunststykket å bli BIR (Best i rasen) på NKK-utstilling i Vikingskipet da han var vel to år. Kullsøstra ble den gangen BIM (Best i motsatt kjønn). Genene skal det ikke være noe å si på. Time will show!

Etter ei fantastisk helg!

Ja, helga ble nettopp så bra som jeg håpet og nesten regnet med. Den har hatt alle ingrediensene; læring, læring, læring og sosialt. Målet vårt er å få mest mulig hjelp til de tingene som er vanskelige. Vi har virkelig fått det. Ikke nok med at Ellinor er den overordna intruktøren. Neida, i tillegg var alle på gruppa med og kom med råd og tips. Ut fra sin egen erfaring med hund og det de hadde sett.

Det er fint å kunne være inn i varmen og trene.
Dette er ved oppstarten søndag morgen kl.08.55....

For Ludwigs og min del har vi fått hjelp til å bli mer bevisste på det å stoppe i bevegelsen. Det er ikke lett for en meget aktiv Ludwig. Vi er i gang med å få dette til. HF må også jobbe enda mer med seg selv og gjøre det å gå fot med mor til noe superkult! Jada, vi har litt å styre med...... 

Søndag stod det apportering på programmet for samtlige. Noen skulle jobbe med å holde fast, andre skulle øve på tung-apportering i bruks. Tung-apport er for hundene som regel en apportbukk på 4 kg. Det er rimelig tungt for en hund som f.eks. ikke veier mer enn 16-17 kg selv. Jeg innbilte meg at Ludwig ikke likte å holde noe fast. Han må holde en gjenstand i et fast grep før hvert måltid. Hver gang ser han ut som han skal dø av det, men har holdt greit. I dag fikk jeg se en Barte-Sam som faktisk syns det å holde fast var kjempegøy! Og han var flink! Godt å få tilbakemelding på det....

Slik bør det se ut når hunden sitter i "utgangsstilling",
dvs sånn hunden skal sitte når alle øvelsene i
lydighet starter. 

Vi har også øvd på "avstandskommando". Det er en av øvelsene i lydighet og det er like greit å lære den skikkelig. "Skikkelig", har jeg nå skjønt, er at bakbeina ikke beveger seg en tøddel selv om hunden beveger seg fra sitt til dekk og til stå. DET er ikke enkelt, men vi skal få det til!!!

Ingen tvil om at vi har litt å styre med framover. Jeg gleder meg til jeg en dag kan melde på LP1 og vite at jeg har kontroll på øvelsene!

Håper også jeg får sjansen flere ganger til å trene sammen med alle de flotte folkene jeg traff i helga; Anita, Judith, Gudrun, Alf, Marianne, Kristin, Rita, Ingrid, Eli, Bjørnar, Hege, Hege, Therese, Anders, Lise, Agneta og selvsagt Ellinor!

Ikke helt i mål.....

Skulle skrevet i går, men energien var HELT borte da jeg kom hjem. Sovna faktisk med pcen i fanget, klarte ikke skrive én setning. Sjelden kost på en fredag; kl.22 var vinduene mørke hos familien HerLande.

Vi klarte altså ikke bronsemerket. Sparte 100 kr på kjøp av selve merket. (Må jo se det positive). Ikke helt uventet, siden jeg var usikker på om han kom til å utføre "stå under marsj" lik dagen før. Det gjorde han åpenbart ikke. Bortsett fra det fikk vi uventet gode karakterer. Poengsummen 136 av 180 mulige når 30 poeng forsvant i en manglende stå (!) var helt uventet.

Kan ikke bare drive med lydighet. Nå savner vi
snøen og muligheten til å øve oss på ski....

Helga 17. og 18.november er det treningshelg i Ellinor Antonsens regi på Flå samfunnshus på Ler. Og den regien er solid! Jeg kan ikke se at det er noe som ikke er planlagt. På den måten kommer alt til riktig tid og alle har framgang i sitt hundearbeid - jeg er utrolig glad for å få være en del av dette! Masse sosialt også, storartet.

Da Ellinor gikk gjennom hva de enkelte skulle jobbe med i helga fortalte hun at jeg omtrent "fikk utslett av stå under marsj". Ikke så langt fra sannheten, jeg har til dags dato ALDRI klart å få noen av hundene mine til å utføre en vakker "stå under marsj". Det har etter hvert blitt en begrensing, tror jeg. Men NÅ er det slutt! Vi skal klare det. I løpet av økta i dag oppdaget jeg også at Barte-Sam faktisk syns ball var kult! Kanskje noen må endre litt på belønningen.....

I tillegg til litt trening på stå, var det dekk og sitt. Vi er delt inn i mindre grupper og gir hverandre innspill og konstruktiv korrigering. Utrolig givende måte å trene på, det er vanvittig mye læring i det å se på og hjelpe andre. Følte faktisk at jeg hadde små innspill til ei på gruppa mi som mangler én 1.premie i LP Elite for å bli lydighetschampion...... Det er ikke mange steder det er mulig å gi hverandre hjelp når man er på så forskjellige nivåer.

I fint driv

Siste økt lørdag var for oss lineføring/fri ved foten. Da skal hunden gå ved HFs venstre kne og se opp og følge den minste bevegelse. Det er ikke alltid like lett når man heter Ludwig, er 13 mnd og svært interessert i alt annet enn mor. Innimellom er glimter han til og kontakten er strålende. Det er nettopp disse øyeblikkene som er så gode og som må komme oftere. Vi jobber med saken!!!

Da vi endelig var hjemme og den svarte hadde fått mat, bar det ut på tur. Planen var å prøve på rådet om å leke mer, og da spesielt med ballen. Det å få ham til å "fryse" i bevegelsene som en forberedelse til stå. Vi hadde en kjemperunde på fotballbanen i nærheten! Noe løsnet i kveld!!! Vi gleder oss til i morgen. Da står blant annet apportering på programmet ",)

Bronsemerke eller ei....?

Denne uka har Ludwig dessverre ikke blitt prioritert av undertegnede. Ok, mandag var det hundetrening, men så var det slutt! Korpsøving og kontaktsamtaler (foreldresamtaler) har tatt all tid utenom yndlingsjobben som lærer. Heldigvis har han en eier til, så det fysiske har virkelig fått sitt. Jeg tror faktisk de har kost seg uten mor også :)

I dag kjente jeg at jeg MÅTTE komme meg ut med den svarte da jeg kom hjem fra jobb kl.20. Tretten timer  siden jeg dro hjemmefra, men etter ti samtaler med foreldre og elever er jeg rimelig "høy" og har enda litt å gå på - om ikke sofaen tar meg først. Det holdt nesten på å skje......

Joggesko, treningsklær og refleksvest var plutselig på, skal si det var én som ble glad. En liten, forfriskende joggetur var det som skulle til! Da vi kom tilbake var vi begge klare for ei lita lydighetsøkt. Garasjeanlegget i kjelleren kan være gunstig da; ikke glatt, lys og kanskje ikke så mange forstyrrelser. Det siste tok jeg visst feil i, for i dag skulle visst alle hjem de 15 minuttene jeg var der.

Bronsemerkeprøven i morgen, fredag, ligger i bakhodet. Vi skal gjennom ulike øvelser vi har øvd på, bl.a. lineføring og stå under marsj. Hele programmet finner du her Regelverk for lydighetsprøver. Har Ludwig og jeg "dagen", så er kontakten der og vi kan fint klare dette. Vi øvde på kontakt nede i garasjeanlegget og fikk det greit til. "Stå under marsj" har vært en umulig øvelse for meg med alle hundene jeg har hatt. Jeg aner ikke hvorfor. Dermed har jeg den negative innstillingen når jeg nå startet med Ludwig. Jada, jeg vet at jeg ikke skal tenke sånn!!!

Min kjære sa en gang til meg at han syns jeg var for rask med kommandoen, men jeg har ikke hørt på ham - før nå. Jeg prøvde å gå litt roligere og kom med en like rolig kommando "Tå". Hunden stoppet merkelig nok. (Det er ikke skrivefeil her; jeg bruker Stå uten S, fordi jeg har merket at S kan forveksles med kommandoen "Sitt"). Flere ganger forsøkte jeg det samme - og det samme hendte. Jeg kjente det i magen og tenkte: "Dette er for godt til å være sant." Vi får se om det går over.

Det kan jo gå bra på fredag

Lørdag og søndag har jeg fått lov å være med en hel gjeng med hundefolk på trening i Ellinor Antonsens svært dyktige regi. Jeg syns ikke det blir lørdag fort nok! At kjæresten min skal reise bort i helga blir liksom ikke så stusselig da ",)

Jeg regner med at jeg kan kjenne at jeg har kommet enda lenger når søndagen er over.

Han er ganske oppmerksom når han vil!

Jaggu!

I dag skulle vi gjøre noe vi ikke trodde vi kunne. Fellestrening i ridehall..... Lista var lagt lavt fra undertegnede, har da lært (og erfart!) at det å komme i et nytt/forandret miljø gjør at det vi trodde vi kunne plutselig ikke er så enkelt likevel. Slik er det bare.

Denne gangen ville HF (hundefører=undertegnede=matmor osv) at Barte-Sam skulle lykkes. Han er i utgangspunktet en pubertal Don Juan (tror han) som helst vil gjøre det HAN vil. Ridehallen var delt i tre med merkebånd og vår gruppe fikk tildelt den delen lengst unna inngangen. Dermed måtte vi forbi to ringer og ditto antall ukjente hunder - som man helst skulle hilst på. Masse trening i å passere slikt, gitt. Det gikk faktisk greit. Ikke det at han gikk forbi i slak line uten å være interessert i de andre. Neida, med litt hjelp,  list og korrigering var vi plutselig forbi......

Vel inne i vår ring skulle vi øve på "tannvisning". Dette er en øvelse der hunden skal sitte i utgangsposisjon (ved venstre fot) og bli sittende der mens en person kommer bort og hilser på HF, samt sjekker tenner på hunden. En prøvelse av de helt store for en som ikke har særlig ro i kroppen. Første gang var det vanskelig  men med litt øving gikk dette faktisk bra! Seier nr.1 på konto!

Det neste vi ønsket å teste var "sitt". Dette gikk ikke riktig like greit, så her må det jobbes "på privaten". Han satt for så vidt i ett minutt, men det er ikke helt stille. Ludwig er dessverre en hund med noe lyd når kroppen må holdes i ro. Hvordan vi skal løse dette, vet jeg ikke. Håper vi kan få litt hjelp framover.

Etter en liten pause var det repetisjon av "tannvisning". Det går stadig bedre, så optimismen råder i leiren. Denne gangen fikk vi også øvd bittelitt lineføring også. Jeg fikk kontakt med dyret! Ingen lang følgebit, men dog! I kveld følte vi at vi kunne erobre verden!

Fredag har vi mulighet til å prøve oss på Bronsemerket. Kanskje vi bare skal klinke til å gjøre det..... Time will show!

Søndag 11.november

I dag starta vi dagen med å overvære utstilling i Orklahallen på Orkanger. Der skulle vi også vært med, men slik ble det ikke siden mor ikke hadde lest at riesen skulle stilles søndag og ikke lørdag. Ja, ja, da var det bare å se på de som var med.

Etter å ha vært på utstillinga gikk turen til Melhus for å handle for. Der fikk vi sjansen til ei lita treningsøkt utenfor ett av butikksentrene. Bar asfalt og dagslys er ikke å forakte. Det ble trent på litt lineføring, men det var vrient i nytt miljø - vi klarte å lykkes med noe i hvert fall. Det vi lyktes veldig med, var "sitt" i to minutter og "dekk" i ikke mindre enn tre. God ro på begge øvelsene, mor er fornøyd med det.

Litt stell på Trines Hundesalong måtte vi også ta oss tid til. Vi skal stille ut på Dogs4all om to uker, så da bør alt være så perfekt som mulig. Vi tok "grovklippen" i dag. Tilbake like før avreise for finpuss. Atle og Trine hjalp oss litt med råd og vink med tanke på det vi gjør i ringen. Jeg syns vi begynner å få dreis på dette mer og mer, så jeg gleder meg  faktisk til å stille!

En tur med mor og far før middag var også godt. Deilig med helg, da kan vi gå på tur i dagslys.

Godgutten vår

Sola er i ferd med å gå ned, men han er ganske staselig der han står!

Treningsdagbok

Yapyards Dazed and Confused - Ludwig

Undertegnede

Da har jeg prøvd å lage en blogg. For første gang i mitt liv! Den skal i hovedsak handle om hund og trening. Gjerne samtidig eller hver for seg. Vi har en 13 mnd gammel riesenschnauzer-hann som jeg har kommet så smått i gang med. Vårt mål et godt stykke fram i tid er å konkurrere i lydighet og bruks. Når vi er klare til start vil tida vise, men vi SKAL få det til. 

Lørdag 10.november: 

Klokka ble over 20 før vi kom oss ut for å trene målrettet. Da var det om å gjøre å finne et sted der det 1: fantes lys og 2: var mulig å trene uten å skli. Valget falt på Sunnland skole og gressplenen utenfor. Der viste det seg å være et tynt snølag på gresset. Perfekt for oss. Lys var det også, så da kunne vi se det vi holdt på med.

Vi kom i gang med litt lek og Ludwig var for så vidt på nett tvert. Ivrig til tusen, men ikke helt enkel å få til å følge meg. Ble stadig forstyrret av far (John) som gikk litt rundt og tok bilder. Vi må likevel øve oss. Etter at vi hadde gått samme "løype" flere ganger gikk det lettere. Vi øvde også på litt hopp over hinder med vårt nyinnkjøpte hinder! Der er vi bare så vidt begynt. 

Øvelsene "sitt" og "dekk" er vanskelige for denne gutten. Han syns det skal skje noe hele tida og liker IKKE å ligge/sitte i ro lenge. Det jobbes imidlertid med saken. Vi fikk til en vellykket sitt i 2 minutter, ikke verst til å være oss. Dekk i 2 minutter var ikke riktig så vanskelig. Her må vi utvide etter hvert.

Parallelt med alt annet jobbes det med "hold fast". Det fungerer supert
bare belønningen er god nok . Nå må han vente på maten sin mens han
holder ett eller annet. Ganske fornøyd fører her!