Ja, det er sant. Jeg ER heldig!
I dag var det egentrening i ridehallen med de som har meldt seg på dette. Vi ble delt inn i grupper på fire der vi selv skulle avgjøre hvordan det skulle trenes. En smule ærefrykt hos undertegnede da jeg ble plassert sammen med den beste brukshundføreren de to siste årene. Hjelp!
Vet ikke om jeg hadde så mye å tilføre henne, men hun hadde absolutt noe å tilføre meg! Og de to andre i gruppa var også kjempeflinke. Nok en gang fikk jeg bevist at det å se på andre er masse trening. Ikke bare fikk jeg se nye momenter, men de forklarte hele tiden hvorfor de gjorde det eller det. Storartet!
Ludwig har kommet så langt nå at jeg fint kan begynne å stille krav til at han faktisk MÅ følge meg. Selvsagt etterfulgt av "julekveld" når han faktisk gjør det. Vi hadde som mål å jobbe med lineføringa i dag. Det fikk vi gjort til gangs, så nok en gang har jeg fått impulser til videre arbeid. (Den som kunne tatt juleferie NÅ og bare trent hund....) Jeg hadde kanskje ikke klart og holdt meg til korte økter da, så kanskje det er like greit å dukke opp på jobb i morgen lell.
Korte, konsentrerte økter er nok nøkkelen til suksess. Lite tvil om det. Det jeg også opplevde i dag gav meg viktig læring; Alle de tre på gruppa mi brukte MYE tid til lek med hundene sine. Og da mener jeg mye. Alle tre hundene var kjempegiret, men samtidig svært fokuserte på oppgavene. Vi skal ikke være så redde for å leke med dyrene, det skaper mye kontakt og glede i arbeidet. Hunden min er også utrolig glad i lek av mange slag - takk til John som har jobba målrettet med det fra dag én!
Etter en meget kald kveld i og utenfor ridehallen (-14 grader) var det godt å komme hjem til kjæresten som disket opp med havregrøt for å få varmen i kroppen.
Vi gleder oss til torsdag og ny treningskveld. Ikke sant, Ludwig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar