Små økter = suksess?

Det har vært stille fra meg noen dager. Ikke fordi jeg ikke har trent, men mer fordi jeg ikke har hatt tid til å skrive. Uka har som vanlig hatt tempo og mye skjer på jobbfronten og innen musikken. Sånn er det før jul, da baller det på seg. Dagen i dag har vært i julegran-tenningens tegn. Ikke mindre enn fem steder var Flatåsen Musikkorps de som spilte "Du grønne glitrende tre" mens lysene ble tent. Ned i -15 grader var kaldt nok for instrumentene våre. Min altsax slutta delvis å fungere etter tredje spilling..... Nok om det.

Denne uka er det avstandskommando som har vært i sentrum. Jeg har tidligere innbilt meg at om hunden la seg ned kjapt og satte seg opp raskt, så var det strålende. (U)Lykkelig uvitende om at HVORDAN hunden legger seg/setter seg opp er avgjørende for hvor bra øvelsen blir etter  hvert. Hm...... Plutselig ble det ikke så enkelt gjennomført som jeg trodde.

Dekk

Sitt opp

Glatt underlag er ikke noe sjakktrekk. Dermed har vi funnet ei matte som gjør susen -  i tillegg til gulvteppet i stua. Fra å være en hund som alltid la seg over på den ene "skinka" er Ludwig nå en hund som faktisk ligger riktig oftere og oftere, og lenger og lenger. Hurra! Jeg tror vi skal få dette til. Jeg har ikke blandet inn "stå" ennå, blir nok enda verre da. Jeg sier som Pippi Langstrømpe: "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert klare!"

Apportøvelsen er også en sak med laaaaaaang vei fram til målet. Vi har lenge jobba med "hold fast" når han sitter. Nå gjør han det også mens han står, og han klarer til og med å sette seg uten at gjenstanden faller ut. Men der stopper det!

Se, han holder fast mens han står!

Han kan sette seg også!

Noen skulle filmet oss i dag da vi prøvde å få dyret til å bevege seg med gjenstanden i munnen. DET var vrient, gitt! Far dyttet mens mor prøvde å unngå at tingen ramla ut. Vi må nok ha flere runder før det sitter.

I morgen er det heldigvis trening i ridehallen med gjengen. Det gledes!