Snart jul!

I dag har vi hatt en skikkelig plussdag. Med det mener jeg at jeg har fått trimma og trent Ludwig og selvsagt at det har gått bra. At jeg i tillegg har vært hos frisøren gjør dagen enda bedre. Resten av dagens innlegg er for spesielt interesserte......

Hva har vi trent på? Jo, det å stoppe mens han er i bevegelse og faktisk bli stående. Jeg kaller på ham og når han er på tur til meg later jeg som jeg kaster yndlingsballen og han "fryser" tvert! Jeg var litt redd for at jeg hadde glemt å holde igjen og kastet ballen for fort, men Ludwigsen stod som en påle til jeg hadde rost ham og han hadde kjent godt på det å stå stille. Heldigvis!!! Så blir det å få koblet det sammen med å gå ved fot og stoppe på kommando. Man må da ha litt å jobbe med framover....

Tidligere har jeg snakka om at vi jobber med "hold fast" for å gjøre den så bra som mulig. Det neste skrittet var å ha gjenstand i munnen og bevege seg UTEN at han slapp den. I starten var det et umulig prosjekt! Han klarte ikke å flytte på beina. Til jeg fikk et meget godt tips; å ta med apportgjenstanden på tur og bare putte den i munnen på ham. Og SIM SALA BIM kunne han det! Nå er vi kommet videre til momentet "gripe". Det vil si at han skal strekke seg etter gjenstanden og ville gripe den. Vi nærmer oss stadig øvelsen APPORT. Hurra!!!

Hopp over hinder var siste punkt på programmet i dag. (Vi jobba ikke med alt dette i ett!) Nå tror jeg at han har skjønt at han uansett MÅ over hinderet for å få belønningen. Vi har kjøpt en ny Pipeball. Han er tullete etter den! Kjempeartig å jobbe med dyret i dag. Gleder meg til neste gang jeg får muligheten!!!

"Hold fast" en fredagskveld

En kjenning snakket her om dagen på facebook om at hun var kjempefornøyd med at hunden ikke rørte på bakbeina ved endring av stilling fra feks "stå" til "sitt". Ikke alle kommentarene på innlegget gav inntrykk av at folk skjønte  hvilket arbeid som ligger bak en slik prestasjon.

Jeg må si jeg skjønner det MEGET godt. Vi jobber også med dette, men har på langt nær kommet like langt, men vi er på vei! Øvelsen apport er det som har fått meg til å arbeide med museskritt, dvs bygge stein på stein for å få et solid fundament. Fra å ikke ville holde fast i det hele tatt, har den svarte nå skjønt at det faktisk går an å holde fast det mor har bedt ham om å holde og SAMTIDIG røre på alle fire føttene!!! Det    høres simpelt ut, men spør meg, det trenger det absolutt IKKE være.   "Hold fast"-kommandoen virker bra nå. Vi er nå i gang med neste punkt på stigen; "gripe etter". (Ja, her går det saaakte). Det han da skal gjøre er å ville gripe etter apportgjenstanden. Jeg holder ham i halsbåndet og han må strekke seg etter gjenstanden og aktivt gripe den.

Jeg syns dette ser pent ut!

Ludwig er fokusert og ivrig. 

Hunden er vel å regne som en kjøtteter, men i dag var det båter av klementin som var belønninga. Han gjør omtrent hva som helst for en slik båt. 

Dette sier NKK om øvelsen (LPII):

Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre kommanderer fø-
reren hunden til å bli og kaster apporten minst 10 meter. På ny ordre skal føreren
kommandere hunden til å apportere. På ny ordre gir føreren hunden kommando om
å avlevere apporten. Føreren kan benytte sin egen apport av tre.
Dommeranvisning: Starter hunden før apporten har landet underkjennes øvelsen.
Starter hunden etter at apporten har landet og før kommando er gitt, gis ikke høyere karakter enn 7. Slipper hunden apporten ved fører uten å ta den opp igjen, gis
ikke høyere karakter enn 7. Slipper/mister hunden apporten 3 ganger, underkjennes
øvelsen. Når det gjelder tygging på apportbukken, må det være avgjørende for karaktersettingen hvor kraftig hunden tygger. Vedvarende kraftig tygging gir ikke
høyere karakter enn 5

Ser man på dommeranvisningen over, så er det poeng å hente på å lære hunden å holde fast. Selvsagt i tillegg til alt det andre.

Riesenschnauzeren er visstnok kjent for ikke å være noen god apportør, men jeg har flere ganger sett det motsatte. Vi har også planer om å bevise at det går an å gjøre vår riesen til en god henter! Det er risikabelt å offentliggjøre slike tanker, men det forplikter også...... Time will show!!!

Kommentarer mulig

Da har jeg endelig skjønt såpass (med litt hjelp av en god venn) at det går an å endre innstillingene her. Flere har kommentert innholdet på facebook når jeg har lagt ut lenke til denne bloggen, men nå skal det være mulig også å legge til kommentar direkte under innleggene. Kom gjerne med tilbakemeldinger både på form og innhold, jeg er helt nybegynner innen blogging!

Hjemmekontor

Da har undertegnede hjemmekontor (tror det kalles det) i dag. Klassen min har arbeidsuke og er ikke på skolen. I dag var den eneste dagen der jeg kunne sitte i ro hjemme og rette norsktekster fra tentamen. Ellers er jeg også lærer på de andre to trinnene på skolen, dermed må jeg på jobb i morgen og fredag.

Ludwig syns det var høyst merkelig at mor ikke ble borte hele dagen i dag. Han er vant til å ligge i buret sitt og hovedsakelig sove fra vi drar til vi kommer hjem. I dag har han vandret rundt meg og bedt om at noe skulle skje. Ikke så lett å konsentrere seg om retting da......

Slik lå den svarte da jeg våkna etter en liten lur
på den ene sofaen i morges!

Jeg hadde planlagt tur og ei treningsøkt i løpet av formiddagen, så etter hvert ble det dags for det. En liten tur i sneen er alltid godt. Pelsen mellom tærne er fjernet (litt for mye et par plasser, tror jeg), så sneen skal ikke klumpe seg der. Fantastisk å gå tur i dagslys når man stort sett er vant til skumring og mer eller mindre mørke.

Garasjeanlegget er ikke dumt som treningsområde på vinterstid. Med en hund som gjerne stikker av når muligheten byr seg er det å ha mange kvadratmeter alene supert. I dag var det ikke antydning til det heller! Vi jobbet mest med hopp over hinder. Han ser nå ut til å forstå at skal han ha kongen, så MÅ han hoppe og hinderet. Uansett hvor unødvendig det ser ut for ham. For å bevisstgjøre ham har jeg plassert kongen i alle mulige vinkler ift hinderet og ham. Vi må selvsagt videreutvikle dette enda mer, men er godt i gang. 

Etter en liten pause var det lineføring som stod for tur. Her går det også riktig vei. Mindre godbit og lengre strekninger med konsentrasjon er nå på blokka. Alt for lett å bruke hjelpemidlene mer enn man trenger dem. 

Aberet med garasjen er at det ikke akkurat er reint der nede. Både hunden og jeg er skitten etter vår runde der. Ja, ja, litt må man ofre. En runde i sneen hjalp da litt.

Oppturer og nedturer

Kan vel ikke snakke om en real nedtur, men treningsøkta i dag var ikke helt på plussida. Det eneste vi fikk vist i dag var en knall dekk! Etter at han hadde snodd seg ut av stryp-halsbåndet, løpt rundt og forstyrret de aller fleste i hallen. Jeg har IKKE innkalling på plass i slike situasjoner (heller), men da jeg endelig tenkte på å  kommandere DEKK, klaska skinnet i bakken! Etter det gikk det bare én vei.

Han var ikke på nett i dag. Jo mer han tok inn det som var rundt oss, desto mer stressa ble mor. Synd at det har sånn virkning på meg, for jeg vil ikke at det skal være slik. For bare tre dager siden var vi overnpå etter å ha jobba godt sammen. Pussig hvor fort det kan snu.....

Dette er det fascinerende med det å jobbe med hund. De er ikke maskiner og vi må få til et samspill med dem for å komme oss framover. Jeg får gjøre som hundene; riste meg og bli ferdig med dagens dårlige opplevelse. Jeg vet at vi skal få til det meste sammen, Ludwig og jeg. I hvert fall skal vi ikke falle for fristelsen å ta kontakt med noen av disse "atferdskonsulentene" som har dukket opp de seinere år. Med lite eller ingen erfaring fra hundehold/-trening, men noen timers kurs og et papir på det - som ikke er mer verd enn papiret det står skrevet på. Nei, man må heller finne tak i noen som faktisk har jobbet med ulike hunder over tid og som selv kan vise til resultater. John W. Henriksen fra Skien Hundeskole har skrevet et bra innlegg i saken, etter MIN mening (Konsulentmafiaen). Gjør deg opp din egen mening!

Ha en fin kveld i kulden - ikke mindre enn ca 20 minus der vi var og trente i dag. Heldigvis fikk vi være innendørs, men de firbeinte i bilene kunne hatt det skikkelig kaldt om eierne ikke tar godt vare på dem. Det gjorde selvfølgelig alle i kveld.

Jeg er heldig, jeg!

Ja, det er sant. Jeg ER heldig!

I dag var det egentrening i ridehallen med de som har meldt seg på dette. Vi ble delt inn i grupper på fire der vi selv skulle avgjøre hvordan det skulle trenes. En smule ærefrykt hos undertegnede da jeg ble plassert sammen med den beste brukshundføreren de to siste årene. Hjelp!

Vet ikke om jeg hadde så mye å tilføre henne, men hun hadde absolutt noe å tilføre meg! Og de to andre i gruppa var også kjempeflinke. Nok en gang fikk jeg bevist at det å se på andre er masse trening. Ikke bare fikk jeg se nye momenter, men de forklarte hele tiden hvorfor de gjorde det eller det. Storartet!

Ludwig har kommet så langt nå at jeg fint kan begynne å stille krav til at han faktisk MÅ følge meg. Selvsagt etterfulgt av "julekveld" når han faktisk gjør det. Vi hadde som mål å jobbe med lineføringa i dag. Det fikk vi gjort til gangs, så nok en gang har jeg fått impulser til videre arbeid. (Den som kunne tatt juleferie NÅ og bare trent hund....) Jeg hadde kanskje ikke klart og holdt meg til korte økter da, så kanskje det er like greit å dukke opp på jobb i morgen lell.

Korte, konsentrerte økter er nok nøkkelen til suksess. Lite tvil om det. Det jeg også opplevde i dag gav meg viktig læring; Alle de tre på gruppa mi brukte MYE tid til lek med hundene sine. Og da mener jeg mye. Alle tre hundene var kjempegiret, men samtidig svært fokuserte på oppgavene. Vi skal ikke være så redde for å leke med dyrene, det skaper mye kontakt og glede i arbeidet. Hunden min er også utrolig glad i lek av mange slag - takk til John som har jobba målrettet med det fra dag én!

Etter en meget kald kveld i og utenfor ridehallen (-14 grader) var det godt å komme hjem til kjæresten som disket opp med havregrøt for å få varmen i kroppen.

Vi gleder oss til torsdag og ny treningskveld. Ikke sant, Ludwig?

Små økter = suksess?

Det har vært stille fra meg noen dager. Ikke fordi jeg ikke har trent, men mer fordi jeg ikke har hatt tid til å skrive. Uka har som vanlig hatt tempo og mye skjer på jobbfronten og innen musikken. Sånn er det før jul, da baller det på seg. Dagen i dag har vært i julegran-tenningens tegn. Ikke mindre enn fem steder var Flatåsen Musikkorps de som spilte "Du grønne glitrende tre" mens lysene ble tent. Ned i -15 grader var kaldt nok for instrumentene våre. Min altsax slutta delvis å fungere etter tredje spilling..... Nok om det.

Denne uka er det avstandskommando som har vært i sentrum. Jeg har tidligere innbilt meg at om hunden la seg ned kjapt og satte seg opp raskt, så var det strålende. (U)Lykkelig uvitende om at HVORDAN hunden legger seg/setter seg opp er avgjørende for hvor bra øvelsen blir etter  hvert. Hm...... Plutselig ble det ikke så enkelt gjennomført som jeg trodde.

Dekk

Sitt opp

Glatt underlag er ikke noe sjakktrekk. Dermed har vi funnet ei matte som gjør susen -  i tillegg til gulvteppet i stua. Fra å være en hund som alltid la seg over på den ene "skinka" er Ludwig nå en hund som faktisk ligger riktig oftere og oftere, og lenger og lenger. Hurra! Jeg tror vi skal få dette til. Jeg har ikke blandet inn "stå" ennå, blir nok enda verre da. Jeg sier som Pippi Langstrømpe: "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert klare!"

Apportøvelsen er også en sak med laaaaaaang vei fram til målet. Vi har lenge jobba med "hold fast" når han sitter. Nå gjør han det også mens han står, og han klarer til og med å sette seg uten at gjenstanden faller ut. Men der stopper det!

Se, han holder fast mens han står!

Han kan sette seg også!

Noen skulle filmet oss i dag da vi prøvde å få dyret til å bevege seg med gjenstanden i munnen. DET var vrient, gitt! Far dyttet mens mor prøvde å unngå at tingen ramla ut. Vi må nok ha flere runder før det sitter.

I morgen er det heldigvis trening i ridehallen med gjengen. Det gledes!