Ikke helt i mål.....

Skulle skrevet i går, men energien var HELT borte da jeg kom hjem. Sovna faktisk med pcen i fanget, klarte ikke skrive én setning. Sjelden kost på en fredag; kl.22 var vinduene mørke hos familien HerLande.

Vi klarte altså ikke bronsemerket. Sparte 100 kr på kjøp av selve merket. (Må jo se det positive). Ikke helt uventet, siden jeg var usikker på om han kom til å utføre "stå under marsj" lik dagen før. Det gjorde han åpenbart ikke. Bortsett fra det fikk vi uventet gode karakterer. Poengsummen 136 av 180 mulige når 30 poeng forsvant i en manglende stå (!) var helt uventet.

Kan ikke bare drive med lydighet. Nå savner vi
snøen og muligheten til å øve oss på ski....

Helga 17. og 18.november er det treningshelg i Ellinor Antonsens regi på Flå samfunnshus på Ler. Og den regien er solid! Jeg kan ikke se at det er noe som ikke er planlagt. På den måten kommer alt til riktig tid og alle har framgang i sitt hundearbeid - jeg er utrolig glad for å få være en del av dette! Masse sosialt også, storartet.

Da Ellinor gikk gjennom hva de enkelte skulle jobbe med i helga fortalte hun at jeg omtrent "fikk utslett av stå under marsj". Ikke så langt fra sannheten, jeg har til dags dato ALDRI klart å få noen av hundene mine til å utføre en vakker "stå under marsj". Det har etter hvert blitt en begrensing, tror jeg. Men NÅ er det slutt! Vi skal klare det. I løpet av økta i dag oppdaget jeg også at Barte-Sam faktisk syns ball var kult! Kanskje noen må endre litt på belønningen.....

I tillegg til litt trening på stå, var det dekk og sitt. Vi er delt inn i mindre grupper og gir hverandre innspill og konstruktiv korrigering. Utrolig givende måte å trene på, det er vanvittig mye læring i det å se på og hjelpe andre. Følte faktisk at jeg hadde små innspill til ei på gruppa mi som mangler én 1.premie i LP Elite for å bli lydighetschampion...... Det er ikke mange steder det er mulig å gi hverandre hjelp når man er på så forskjellige nivåer.

I fint driv

Siste økt lørdag var for oss lineføring/fri ved foten. Da skal hunden gå ved HFs venstre kne og se opp og følge den minste bevegelse. Det er ikke alltid like lett når man heter Ludwig, er 13 mnd og svært interessert i alt annet enn mor. Innimellom er glimter han til og kontakten er strålende. Det er nettopp disse øyeblikkene som er så gode og som må komme oftere. Vi jobber med saken!!!

Da vi endelig var hjemme og den svarte hadde fått mat, bar det ut på tur. Planen var å prøve på rådet om å leke mer, og da spesielt med ballen. Det å få ham til å "fryse" i bevegelsene som en forberedelse til stå. Vi hadde en kjemperunde på fotballbanen i nærheten! Noe løsnet i kveld!!! Vi gleder oss til i morgen. Da står blant annet apportering på programmet ",)