Trening i Ridehall

For å slippe unna vær og vind har vi som har meldt oss på mulighet til å trene i en ridehall på Bratsberg. Det er skikkelig luksus for en finnmarking som i sin tid hadde kuldegrense for hundetreningene. I tjue minus ble det litt kaldt for hund og fører, men før det var vi UTE. Litt enklere å trene dekk hvis hunden ikke fryser.....

Mandag kveld var det igjen tid for trening og jeg trodde jeg hadde styr på tida. Neida, greide å være på plass ca 45 min før oppstart. Ja, ja, det ble god tid til ei økt alene før de andre kom. Egentrening er tema på mandagskveldene og jeg har lært at jeg ikke kan ha for høye krav til gutten hva gjelder konsentrasjon. Der overrasker han meg stadig. Forrige mandag var han mer vill enn tam, og det var ikke enkelt å nå inn i knotten. Denne gangen gikk det ganske raskt å få han en smule samarbeidsvillig. Han kommer alltid til å være interessert i andre, men jeg fikk inn noen korte økter mellom andre fokusområder. Man får se det positive som skjer.

Her er Ludwig virkelig der sammen med meg.
En forholdsvis "ny" opplevelse.......

Plan for det man skal trene må man ha, hvis det er seriøs man vil utgi seg for å være. Det er faktisk en ting som gir resultat. Så nå er det under utarbeiding ei treningsdagbok for Ludwig og meg. Det overordnete målet er start i LP1. Det skal ikke gjøres før øvelsene sitter og grunnmomentene er solid på plass. Det går jo hele tida framover, så vi kommer nok mot målet. Noen dager føles det ikke sånn, men det får vi tåle.

Vi øvde kun på "tannvisning", litt stå og oppstarter (dvs akkurat det å starte å gå sammen). Oppstart er ikke helt enkelt og det bør funke. Det var nok for oss og vi lyktes bra.

På tur hjem (litt før tida) fant mor ut at hun skulle se om hun fant en tom kunstgressbane med flomlys. På Risvollan stod det en diger bane helt uten folk. Med gjerde rundt, som gav oss nye muligheter. Vi skulle trene på det å stoppe raskt. Utstyrt med to tennisballer og en del leverbiter lå det an til å bli en vellykket seanse. Ludwig har etter hvert blitt gal etter ball, det overrasket meg litt. Jeg passer på å være et stykke fra, roper på ham og når han er på tur inn later jeg som jeg kaster ballen over hodet på ham. Han bråstopper, og da farer ballen over hodet. Nå har jeg kunnet legge til kommandoen "stå" også, så den delen er på god vei. Hvis vi da får til å stå i ro, så kanskje "helvetes-øvelsen" vår slutter å være nettopp det. Jeg SKAL få til stå under marsj! Og det til 10 i karakter! Hårete mål? Ja, men skal man ikke ha høye mål da?

Vi øver på å holde ulike ting; her en del av en hageslange.

Det er mangt som skal på plass før vi får 10 i "stå under marsj". Så lenge vi syns det er artig å trene, så har vi trua. 

Til helga er det litt annet fokus! Dogs4All på Lillestrøm er destinasjonen for oss og vi har store håp. Men om trua er like god, si det.... Vi skal i alle fall på utstilling med den håpefulle. Torsdag denne uka skal siste finpuss gjøres av oppdretter, Trine Madsen Rånes på Trines Hundesalong . Bedre kan han ikke bli enn det han blir der. Så er det opp til meg å vise ham fram på best mulig måte. Hadde jo vært artig å gjøre det godt på denne utstillinga. Farfaren hans NUCH NV-01 Bergsbakkens Dias klarte det kunststykket å bli BIR (Best i rasen) på NKK-utstilling i Vikingskipet da han var vel to år. Kullsøstra ble den gangen BIM (Best i motsatt kjønn). Genene skal det ikke være noe å si på. Time will show!