Jeg må si jeg skjønner det MEGET godt. Vi jobber også med dette, men har på langt nær kommet like langt, men vi er på vei! Øvelsen apport er det som har fått meg til å arbeide med museskritt, dvs bygge stein på stein for å få et solid fundament. Fra å ikke ville holde fast i det hele tatt, har den svarte nå skjønt at det faktisk går an å holde fast det mor har bedt ham om å holde og SAMTIDIG røre på alle fire føttene!!! Det høres simpelt ut, men spør meg, det trenger det absolutt IKKE være. "Hold fast"-kommandoen virker bra nå. Vi er nå i gang med neste punkt på stigen; "gripe etter". (Ja, her går det saaakte). Det han da skal gjøre er å ville gripe etter apportgjenstanden. Jeg holder ham i halsbåndet og han må strekke seg etter gjenstanden og aktivt gripe den.
![]() |
| Jeg syns dette ser pent ut! |
![]() |
| Ludwig er fokusert og ivrig. |
Dette sier NKK om øvelsen (LPII):
Utførelse: Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre kommanderer fø-
reren hunden til å bli og kaster apporten minst 10 meter. På ny ordre skal føreren
kommandere hunden til å apportere. På ny ordre gir føreren hunden kommando om
å avlevere apporten. Føreren kan benytte sin egen apport av tre.
Dommeranvisning: Starter hunden før apporten har landet underkjennes øvelsen.
Starter hunden etter at apporten har landet og før kommando er gitt, gis ikke høyere karakter enn 7. Slipper hunden apporten ved fører uten å ta den opp igjen, gis
ikke høyere karakter enn 7. Slipper/mister hunden apporten 3 ganger, underkjennes
øvelsen. Når det gjelder tygging på apportbukken, må det være avgjørende for karaktersettingen hvor kraftig hunden tygger. Vedvarende kraftig tygging gir ikke
høyere karakter enn 5
Ser man på dommeranvisningen over, så er det poeng å hente på å lære hunden å holde fast. Selvsagt i tillegg til alt det andre.
Riesenschnauzeren er visstnok kjent for ikke å være noen god apportør, men jeg har flere ganger sett det motsatte. Vi har også planer om å bevise at det går an å gjøre vår riesen til en god henter! Det er risikabelt å offentliggjøre slike tanker, men det forplikter også...... Time will show!!!


Jeg ser fremgangen. Sakte men sikkert har ludwig nærmet seg, sta og på sin egen måte, men til slutt sitter han der med pepperbørsa i kjeften.
SvarSlett:-) Det ser bra ut, og jeg tror du gjør lurt i å gå sakte fram og være kjempenøye! Det lønner seg nok på sikt. Hilsen "kjenningen" som jobber med stå-sitt! ;-)
SvarSlett